Som foreldre til en eventyrlysten og kunnskapstørst, snart førsteklassing, var det med bekymring vi sto foran skolestart som begynte å nærme seg. Vi hørte om dårlige resultater blant elever i den norske skolen i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. At elever i ungdomsskolen var skoletrøtte og at 1/3 av elevene i den videregående skolen dropper ut.

Det er ikke artig lesning når utdanning er så viktig . Regjeringen vil gi elevene flere skoletimer - med teori. Mer norsk og matte. Men jeg spør: Hva nytter det med mer teori når ungen allerede er skoletrøtte?  For å veie opp må også flere timer med fysisk aktivitet inn i skolen - og det er jo greit. Selv om det blir mye timer og lite timer igjen til bare å være et barn.

Jeg blir trøtt av å høre om alle de fine reformene som føres inn i skolen til utprøving på våre barn. Vi hører sjelden evalueringen. Jeg tviler også på at de har rukket å bli tilstrekkelig utprøvd før en ny er på trappene. Dette skaper uro som smitter over på ungene.

Den sårbare barndommen er snart over allerede ved 4 årsalderen, for da begynner kravene å komme. Barndommen er jo undringens tid. Og igjennom undringen skapes læringen. Og lysten til å lære mer. For å lære må man nemlig ha lyst til å lære. Man må rett og slett være motivert! Det er den viktigste læringsfaktoren tror jeg. Det må jo også vi voksne være i jobbene våre.

Men vi har et valg. Vi behøver ikke sende ungene ut i kaoset. Vi kan velge det vekk. Vi har valgt Steinerskolen for vår 6-åring. Selv om familie og venner syntes det var sært. Men vi har ikke angret et sekund! Evalueringen etter første kvartal gir skolen toppkarakterer! MERK: Jeg bruker ikke lilla skjerf, er ikke medlem av en sekt, liker ikke hjernevasking eller tror at barn med en framoverlutet holdning er et dårligere menneske. (kom gjerne med bedre momenter her som tar Stein Erik Ulvund på kornet)

Lærdom er ikke noe man kan påtvinge barna. De må  ville det sjøl. Ved å stimulere barna på de områdene som fenger og som passer den aldersmessige utviklingen oppnår lærerne ved Furu Steinerskole at barna spør etter mer lærdom. Barna lærer gjennom lærerens personlige formidling. Lærerne kan nemlig stoffet utenat, noe som gjør læringen mindre teoretisk og gir mer rom for refleksjon over stoffet. Ofte stiller læreren seg ved siden av barnet og undrer seg sammen med det; hjelper det med å stille spørsmål heller enn å gi det ferdigtygde svar. Deretter finner man løsninger sammen med barna. Når stoffet deretter tolkes og bearbeides av barna i deres arbeidsbøker, har man opparbeidet en læreprosess som også gjør at barna lettere tilegner seg kunnskap senere i livet.

Jeg synes det er rart at ikke flere velger Steinerskolen. Jeg tror den er med på å bevare og berike barndommen samtidig som den skaper en lyst til å lære.

Noe av forklaringen er nok alle mytene som flittig blir fyrt oppunder i media. Men nærmest er nok forklaringen at foreldrene ikke har kunnskap om alternative skoler i dag. Når man selv må være aktiv for å velge noe annet enn det myndighetene velger for deg, blir det for krevende i en ellers masete hverdag. Men det dreier seg om 10-13 års skolegang og kanskje mer. Vi som foreldre har et ansvar for å finne den beste løsningen for våre barn!