Nasjonale Prøver og kunnskap

En av de store "kunnskapstestene" i Skolenorge er nå tilbakelagt og resultater lagt ut til offentlig gjennomsyn. Nå er det opp til politikere, fagfolk og menigmann å analysere og konkludere og vektlegge det som hver enkelt finner viktig. Myndighetene trekker selvsagt fram at det er fremgang mange steder og at vi nok er på riktig vei. Det trengs jo for øvrig etter kalddusjen fra PISA-prøvene! Man kan spørre seg hva som blir effekten etter hvert som disse prøvene befester seg som årlige karaktersettere av kommuner og skoler.

To ting bør bemerkes. Mange skoler har fritatt flere elever fra prøvene i år. Kan dette "tilfeldigvis" være elever som også gjør det dårligst i de aktuelle fagene?

Mange skoler har også øvet seg på eksempeloppgaver og hatt mye fokus på prøvene på forhånd, slik at man skal få best mulig resultater. Ligger det reell læring i dette? Spurt på en annen måte: Tilpasser man seg prøvene best mulig, framfor å holde fast ved sin opprinnelige opplæringsplan? Når slike realiteter blir en del av opplegget, er det naturlig tro at fokus dreier seg en smule bort fra enkelt-eleven og over på "hvordan gjøre det best mulig på Nasjonale Prøver".

Et annet kjernepunkt er spørsmålet om hva som måles. Elevene får oppgaver som dreier seg om valg mellom ulike alternativ. Vet man ikke svaret, kan man altså gjette. "Sett kryss på det du tror er riktig:  Det dobbelte av 36 er:  A) 18  B) 42, C) 66  D) 72" osv. Det stilles aldri spørsmål som krever at elevene må vise hvordan de har kommet fram til svaret. Dette er evner som man tydeligvis ikke finner verdt å teste og som muligens også stiller for høye krav til de som lager prøvene? Dagens samfunn består jo som regel av raske impulser og enkle løsninger - det som tar tid og krever en viss innsats har vi ikke tid til. Tendensen fremkommer også på skolens arena og man måler det som er enklest å måle! Man kan undrende se hvor veien går når skolen styres av politikere og ikke av pedagoger.

Selv står jeg utenfor den offentlig skole og betrakter det halvveis fra utsiden. Men for første gang har vår skole gjennomført Nasjonale Prøver. Våre elever er ikke vant med denne type prøver, men det ble forsøkt gjort på en nøktern måte uten spesielle forberedelser. Steinerskolene følger en annen læreplan enn Kunnskapsløftet og en roligere progresjon i undervisningen. I hovedsak er det slik at teoretisk undervisning får større plass i høyere alderstrinn mens praktiske og bevegelsesfag har større plass i lavere trinn. Da er det interessant å se at selv om mye av fagstoffet f eks i regning 5.trinn ikke var gjennomgått fikk klassen gjennomsnittlig mestringsnivå langt over kommunen, fylket og landet forøvrig. I norsk lesing lå 5.trinn også over, selv om de ikke begynner med bokstavinnlæring før 2.trinn. Selv om noe kan være tilfeldig ved skolen vår, viser det seg likevel en klar tendens til at alle Steinerskoler ligger på et jevnt nivå litt høyere enn offentlig skole.

Hva viser dette? Andre får forsøke å resonnere rundt det, men etter min mening indikerer det sterkt at tidlig fokus på teori IKKE er nøkkelen til kunnskap lenger opp i alderstrinnene. Dessuten at å bygge opp under selvstendig tenkning snarere enn pugging av faktakunnskap gjør at man ofte kan løse oppgaver som ikke står i pensum. Fordypning og muligheten til å ta seg god tid i undervisningen er vesentlig i det man da gir rom til å skape interesse for læring. Så får vi også ta de nasjonale testene myndighetene pålegger oss inntil noen finner ut at det finnes andre veier å gå i Skolenorge.

Ove Andreassen

Furu Steinerskole