Det essensielle i en steinerskole er å utvikle det beste i hvert enkelt menneske, skape begeistring for faget, og at en ved skoleårets slutt har oppnådd lyst til å lære mer.

Lærernes utfordring er å være medhjelper og en inspirasjonskilde til at barnets individualitet og personlige egenart skal få så gode utviklings- og vekstkår som mulig.

Dette oppnås ved at lærerne er engasjerte og begeistret i all sin formidling av undervisningsstoffet, og til enhver tid ser hver enkelt elev ut ifra deres ståsted.

På verdensbasis eksisterer det rundt 1000 steinerskoler og 1800 steinerbarnehager, i Norge finnes 36 skoler og 56 barnehager.

Skolene er organisert som autonome og selvforvaltende enheter, der den enkeltes skoles ansatte, foreldre og elever danner de ansvarlige og besluttende organer.

Organisasjon og lærerplan

Furu Steinerskole er i likhet med andre Steinerskoler en privatskole (tidligere benevnt friskole) som er direkte underlagt tilsynet fra Fylkesmannens kontor. Skolen er en stiftelse med et skolestyre som øverste interne ansvarlige myndighet. Skolestyret er satt sammen av representanter fra foreldre-gruppen og de ansatte.

Alle Steinerskoler er selvstendige økonomiske enheter som ikke er underlagt noe øvre organ, men som forplikter seg til å følge en felles læreplan. Steinerskoleforbundet er skolenes felles forum og dets funksjon er i stor grad å anse som et felles "talerør" mot offentlige myndigheter, og et rådgivende organ for den enkelte skole.

Furu Steinerskole er organisert med en daglig leder som øverste administrative leder, en pedagogisk leder, en forvaltning og et lærerkollegium. Interne arbeidsområder og ansvar fordeles mellom disse.

Steinerskolene i Norge har en læreplan som er godkjent av Utdanningsdirektorat. Det er denne alle steinerskoler skal følge. Denne læreplanen er jevngod med Kunnskapsløftet, og går ikke på tvers av denne med unntak av IKT-planen for de yngste elevene. Fordelingenen av fag og timer er noe annerledes enn i offentlig skole, i tillegg til metodikk og kunnskapssyn.

I Steinerskolens lærerplan speiles barnets alder og livsfaser, både med innhold og metode. Hvert alderstrinn har sine kvaliteter, utfordringer og grunnleggende spørsmål om livet. Disse spørsmålene tilstreber skolen å besvare gjennom undervisningen.

Lærerplanen er således ikke bare orientert mot faglig innhold. Måten som kunnskapen formidles og opparbeides på anses som viktig. Målet er at skolefagene skal utvikle levende kunnskap som stimulerer til videre undring, ferdigheter og breddekompetanse.

Undervisningsmetode

De første skoleårene er undervisningen lagt opp slik at elevene skal lære å forstå ut fra egne, aktive erfaringer. Først lærer man å skrive, deretter å lese. Opplevelsen har en stor verdi, og dette vil bidra til å tenne og begeistre elevene.

På barne- og mellomtrinnet vil undervisningsstoffet formidles gjennom levende formidling. Fortellingen som utgangspunkt for kunnskapsformidling vekker engasjement både hos lærer og elev. Kunnskap som berører og engasjerer vil feste seg bedre. Når læreren er forteller, ser han sine elever. Dette danner også grunnlag for en trygg og god dialog mellom lærer og elev, samtidig som det vil gi en aktiv og tydelig lærer.

I de første årene øves bokstaver, tall og formtegninger i tillegg til at elevene tegner fra innholdet i lærerens fortellinger. Skriveferdighetene utvikles parallelt med evnene til tegning og grafisk formgivning. I småklassene skriver elevene enkeltsetninger hentet fra fortellerstoffet. Siden utvikler dette seg til lengere avskrifter eller diktater.

Muntlig undervisning i engelsk og tysk starter i andre klasse.

Fra 6. – 7. klasse er det vanlig at elevene formulerer egne skriftlige referater fra undervisningen, selv om denne overgangen starter allerede i 4. – 5. klasse. Høyere opp i klassene vil selvkomponerte tekster fra undervisningens innhold oppta deler av arbeidsboken.

Arbeidsmetodene er preget av fordypelse over tid. Mesteparten av den teoretiske undervinsingen blir gitt i perioder på to til fem uker gjennom hele skoleåret. I en dobbelttime som starter om morgenen arbeider klassen daglig med et bestemt tema tilknyttet periodefaget. Periodeundervisningen gir rom for konsentrasjon, grundighet og selvstendighet, men også prosjekter, samarbeid og tverrfaglighet.

Etter dobbelttimen kommer de ulike fagtimene som språkfag, realfag, håndtverksfag, bevegelsesfag og kunstfag. Enkelte fag som f eks matematikk og norsk gis både som fagtimer og periodeundervisning.

Pedagogisk bakgrunn

Steinerskolene drives etter de pedagogiske  prinsipper som Rudolf Steiner ga impulser til ut i fra antroposofien allerede tidlig på 1900 tallet.

Ser man tilbake på drivkraften i den utviklingen som har ført menneskeheten frem til vår nåværende kultur, har nye teorier og ny kunnskap spilt hovedrollen. Moderne naturvitenskap og humanistiske kunnskaper har bidratt til å skape de samfunn og kulturer som preger den vestlige del av verden. Men de etiske og i videre forstand økologiske kunnskapene har ikke nådd samme nivå som de teknologiske. Dette har ført til at nye typer problemer har kommet i kjølvannet av vår utvikling. Vi er derfor avhengig av ny type kunnskap som fokuserer på helheten i samfunnet og naturen; en gjennomgripende kunnskap om konsekvensene av å endre eller påvirke urgamle kretsløp og prosesser.

All undervisning ved en steinerskole vil derfor preges av en dyp respekt for naturens storhet og for de ulike kulturers egenart. Et element av ærefrykt forbinder læringen med elevens samvittighet og etiske holdninger.Pedagogikkens oppgaver er ikke å holde tritt med utviklingen, men å komme den i forkjøpet. Barna skal ikke oppdras til å møte samfunnet slik det er nå, de skal rustes til å kunne prege fremtidens samfunn på en selvstendig og nyskapende måte.

Et viktig element i dette vil være å gi elevene et grunnlag for tolkning og forståelse av tilgjengelig informasjon, samt interesse og lyst til å skape ny viten. Virkelig kunnskaper innebærer både selvinnsikt og saksinnsikt.

Et viktig etisk aspekt i læreprosessen ivaretas når teoretisk beskjeftigelse med et fag knyttes sammen med aktiviteter der elevene følelsesmessig og handlende bearbeider samme tema, Ved å forbinde egen handling, egen produktiv kreativitet med teoretiske temaer kan elevene utvikle et dypere og med individuelt forhold til læringen. De kunstneriske og håndverksmessige fagene får derved en sentral betydning i skolens læreplan.

Hver årstid innbyr til ulike aktiviteter og erfaringer som vil bringe elevene til kontakt med utgamle livsrytmer og arbeidsoppgaver. Fortellerkunsten vil også være en sentral del av undervisningen. En fortelling har en rød tråd som taler til elevens jeg-opplevelse, den gir kunnskap samtidig som den har et etisk budskap.

For at lærerne skal kunne få dette til må de besitte en type menneskekunnskap som ikke begrenses til en bestemt tidsepoke eller kultur, men en menneskekunnskap som sier noe om menneskets natur – en pedagogisk menneskekunnskap.

Barnets individualitet

I steinerpedagogikken fremheves barnets individualitet som en kilde til nyskapning og kreativitet. Det individuelle i hvert barn forbindes med evnen til etiske handlinger og personlig utvikling.

Lærernes utfordring blir å være en medhjelper og en inspirasjonskilde til at barnets individualitet og personlige egenart skal få så gode utviklings- og vekstkår som mulig

Det kreves imidlertid både en sosialisering og en tilegnelse av de kunnskaper og ferdigheter som fordres i samfunnet forøvrig for at barnet skal få den nødvendige plattformen videre i livet.

Vitnemål m.m.

Steinerskolen er i hovedsak karakter- og eksamensfri. I stedet brukes en rekke andre former for evaluering og tilbakemeldinger. Ved hvert skoleårs avslutning gis det en skriftlig skildring av elevenes innsats og læring. Prinsippet for utformingen av vitnemålet er at elevens innsats og arbeid skal beskrives og karakteriseres.

Ved 10. skoleår utarbeides imidlertid karakterer basert på vitnemålet slik at elevene står fritt til å søke alle videregående skoler.

Hvis eleven fortsetter ved en videregående steinerskole, vil han ved utgangen av 3. videregående få et vitnemålet som kan brukes som grunnlag for opptak til høyere utdanning.

Lærerne ved en steinerskole holder jevnlig kontakt med de foresatte og informerer om elevens innsats og arbeid på skolen. Også mellom lærer og elev legges det vekt på en kontinuerlig muntlig dialog om elevens skolegang.